Aksjeselskap gir fordeler, blant annet med risikobegrensning for eier og bedre trygderettigheter for eiere som jobber i eget selskap. Men kravet om at eier må stille med 100.000 kroner i aksjekapital ved etablering av aksjeselskap, har vært et hinder for noen småbedrifter, for eksempel gründere som vil starte med tjenester som ikke krever så store investeringer. I tillegg kommer 10-15.000 kroner i kostnader til for eksempel registrering av selskapet i Brønnøysundregistrene. Derfor har mange valgt å heller starte enkeltpersonforetak (ENK) eller engelsk NUF.

Nå kommer den gode nyheten fra politikerne - Stortinget vedtok 6. desember å sette ned kravet til aksjekapital til 30.000 kroner. Dette gjør det mer attraktiv å drive virksomhet i Norge gjennom norsk aksjeselskap fremfor gjennom et engelsk NUF eller enkeltpersonforetak (ENK).

Aksjekapitalkravet senkes til 30.000 kroner fra 1. januar 2012.

Lovet av Giske

Både NHO, Bedriftforbundet og flere andre i næringslivet og blant politikerne, har frontet et ønske om å redusere kravet til aksjekapital. Tidligere i høst lovet næringsminister Trond Giske å forenkle det offentlige byråkratiet for bedriftene med 10 milliarder kroner. Et av de aktuelle tiltakene var nettopp å senke aksjekapitalkravet til 30.000 kroner, som Giske fremmet lovforslag om tidligere i høst.

Med de nye reglene kan også kostnadene til etablering av aksjeselskapet dekkes gjennom aksjekapitalen. Nå blir det altså mulig å stifte et aksjeselskap med et totalt utlegg på 30.000 kroner, noe også justisminister Grete Faremo understreket i Stortinget. Om stiftelseskostnader dekkes av dette beløpet, sitter selskapet igjen med en egenkapital på 15-20.000 kroner. Det kan vise seg å være for lite.

Banken kan si nei

Fortsatt gjelder regelen om at selskapet alltid skal ha en egenkapital som er «forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet». Et kapitalinnskudd på 30.000 kroner være for lite, slik 100.000 kroner kan være for lite etter de gamle reglene.

Aksjekapitalen fungerer blant annet som buffer for tap eller underskudd i bedriften, og det er styret og ledelses ansvar at bedriften har nok kapital til å kunne drive forsvarlig i forhold til dette.

Bedrifter som vil ha med seg banken eller andre investorer, må også være forberedt på at de kan kreve mer enn 30.000 kroner for å ville bidra med finansiering. Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO), har tidligere uttalt seg skeptisk til reduksjon av aksjekapitalkravet.

– I utgangspunktet er vi for forenkling av regelverk og gode vilkår for etablerere. Men på den annen side er egenkapitalen en støtpute. Og når bankene foretar en kredittvurdering, så må man se på hvor stor støtputen er, sier administrerende direktør i FNO, Arne Hyttnes.

– Starter du med 30.000 kroner, så skal du ikke foreta store sprell i etableringen før du nærmer deg 0. Da må du i praksis gå med overskudd fra første dag, utdypte Hyttnes, da forslaget først ble kjent tidligere i år.

Trenger fortsatt revisor

For å kunne registrere et selskap i Foretaksregisteret, må man sende inn en bekreftelse på at selskapet har mottatt aksjeinnskuddet. I dag er det bare revisor som kan gi en slik bekreftelse, men etter de nye reglene kan også banker gjøre dette. Da blir det forhåpentlig billigere å kjøpe denne tjenesten.

Til tross for de nye reglene - og at små selskaper ikke trenger revisjon av regnskapene - må en revisor fortsatt involveres for å erklære at selskapets åpningsbalanse er riktig satt opp.

Les også: Slik velger du bort revisor

Usikker på bedriftsetablering? Vil du ha kompetanse og nettverk når du starter bedrift? Ta kontakt med SIVAs nærmeste Kvinnovasjonsmiljø!

Du kan også lese mer om selskapsform etc. på www.bedin.no.

Kilder: Stortinget.no, NHO, FNO, Innodesign.no, Miniforetak.no