Finansieringen var utfordrende for Solveig som har lansert en ny tjeneste i Norge: Et detaljert snøskredvarsel for skiløpere.

Historien starter med en sivilingeniør som savnet et skikkelig skredvarsel når hun la ut på toppturer. Solveig Kosberg gjorde grundige undersøkelser før hun satset fullt på ideen sin: www.snøskredvarsel.no. I første omgang for Romsdalsfjellene. Men målet er å dekke hele Norge. I alle fall alle steder med bratt skiterreng og snøskredfare.

– Vi lager snøskredvarsel som er spesielt tilpasset skiløpere i Romsdalsområdet, som er et viktig toppområde. Dette er det eneste detaljerte snøskredvarselet for skiløpere som finnes i Norge. Jeg er veldig glad i å gå på topptur og hadde lenge savnet informasjon om skredfare. Samtidig har det de siste årene vært en enorm økning av folk som går på toppene, og ulykkesfrekvensen har gått opp, sier Solveig, som leverer varsel tre ganger i uken.

Hun er ikke geolog, som er den yrkesgruppen mange forbinder med skredvarsling.

– Jeg er sivilingeniør med utdanning innenfor energi og prosessteknikk. Jeg synes det er interessant å bruke kunnskapen min på å jobbe med snø. Hvordan snøen oppfører seg og utvikler seg i takt med værskiftingene, sier hun.

Underleverandører i felt

I tillegg til at hun selv er ute for å vurdere snøforholdene, så leier hun inn tjenester fra utdannede fjellførere.

– De har kompetanse på å vurdere skredfare i felt, og kan selv bevege seg trygt i fjellet. De bor her og følger med på været og snøen. Man kan ikke sende ut hvem som helst. I januar og februar har vi hatt varsel tirsdag og fredag, fra og med mars økes frekvensen til tre dager i uken. Hver gang et nytt varsel skal publiseres er en eller to personer ute i felt og leter etter den mest interessante snøen med tanke på skredsituasjonen. Hvis man skal gjøre en detaljert vurdering av snøen og skredfaren, så må man ut. Selve snødekket og lagdelingen i snøen må observeres, i tillegg til å vurdere data fra værstasjoner og værprognoser, sier Solveig.

Skredvarselet blir publisert på nettsiden.

– Vi legger ut en skredrose som forteller om skredfaren i forskjellige himmelretninger og høyder. Når det er fint vær og varmt blir forholdene for eksempel annerledes på solsiden enn på skyggesiden, sier hun.

– I tillegg legges det vekt på å lage et detaljert tekstvarsel som forteller hvilke vurderinger som ligger bak skredfaregraden. Vi bruker som alle andre land med skredvarsler den femdelte internasjonale snøskredfareskalaen.

Hensikten er å hjelpe skiløperne til å vite hva de skal være obs på.

– Vi hjelper folk til å gjøre riktige valg. Ansvaret for egen sikkerhet har de selv, men dette skal være en hjelp til å gjøre gode vurderinger under planleggingen og gjennomføringen av skiturer i bratt terreng, sier hun.

Finansiering

Første varsel ble publisert 4.januar, men da hadde ideen surret i bakhodet i flere år, og Solveig hadde jobbet med prosjektet i halvannet år.

– Jeg startet først med markedsundersøkelse for å sjekke om det var interesse blant skiløperne. Jeg fikk positive tilbakemeldinger fra brukerne på det, men betalingsviljen var ikke så høy. Da ble spørsmålet: Hvordan finansiere dette hvis brukerne ikke vil betale? Jeg bestemte meg for å ha en gratistjeneste, men det betyr at jeg er avhengig av mange treff for å få blant annet annonseinntekter, sier hun.

Hun har brukt mye tid på å skaffe finansiering.

– Lokalt næringsliv har vært positive, og ser det som en måte å profilere bedriften og hele regionen. Næringslivet stiller som sponsorer og har kjøpt annonser. Skiløperne er en kjøpesterk gruppe for en del produkter. I tillegg har Møre og Romsdal fylkeskommune vært en viktig støttespiller. De mener det er viktig å gjøre noe for sikkerheten i fjellet, og har blant annet koblet sin egen satsning www.morotur.no til skredvarselet, sier hun.

Coaching i Kvinnovasjon

I tillegg har Solveig fått etablererstipend fra Innovasjon Norge til markedsundersøkelsen og første sesong.

– Dette er et gråsoneprosjekt fordi det ikke har en rendyrket kommersiell profil, og kan falle litt utenfor Innovasjon Norges oppgaver. Men man må ha en kommersiell vinkling for å overleve. Så Innovasjon Norge ble en god sparringspartner i prosessen. Alle spørsmålene de stiller kan være utfordrende, men har vært nyttig i utviklingen av prosjektet. I tillegg har jeg vært tilknyttet Kvinnovasjon gjennom Molde kunnskapspark og har fått mye god coaching der, sier hun.

Viljen og motet til å satse gjorde at hun klarte å lage en bedrift ut av ideen sin.

– Man må satse. Man må sette av tid og tørre å gjøre det. Jeg tok først permisjon fra den jobben jeg hadde, men på ett eller annet tidspunkt må man bare ta steget ut i usikkerheten. Jeg brukte lang tid på forberedelser, og har blant annet vært to ganger i Sveits for å snakke med de som driver skredvarsel der. Tidlig i prosessen var jeg på en snøskredkonferanse og snakket med fagmiljøet både i Norge og mange andre steder i verden. Dessuten har jeg vært veldig bevisst på å bruke kompetansen i Romsdalsområdet. Mye av nøkkelen til kvalitet og troverdighet ligger i at de som har skredkompetanse og kjenner området har vært med på utviklingen, sier hun.

Balansere tidsbruken

– Hvilke utfordringer har du møtt i å starte egen bedrift?

– Dette med tid. Hvor mye tid skal man bruke på salg og administrasjon kontra det å utvikle selve tjenesten? Det går mye tid til å gjøre alt mulig annet enn å utvikle produktet. Det gjelder å være på riktig side av vippepunktet. Når man starter for seg selv må man gjøre alt, også det man kanskje ikke er så interessert i eller spesielt flink til. Jeg kan bli litt frustrert over all tiden som går til «utenomsportslige ting», ler hun.

– Hva er du overrasket over?

– Jeg er litt overrasket over at jeg liker denne friheten/usikkerheten bedre enn jeg trodde. Jeg trodde det skulle være mer stressende, men trives overraskende godt med friheten. Jeg holder på med noe jeg er veldig interessert i, og det betyr veldig mye, sier hun.

– Hva har den største seieren vært?

– Det å lage en tjeneste som jeg har fått tilbakemelding på at folk faktisk bruker og synes er nyttig. Potensielt redder vi liv. Vi bidrar til å øke kunnskapen og sikkerheten til folk. Det er veldig givende å kunne jobbe med noe jeg synes er interessant og viktig, i tillegg til at jeg får vært mye ute selv. Jeg startet ikke med dette fordi jeg vil drive business, men fordi jeg ville gi snøskredvarsel til folk.

– Hvor går veien videre?

– Jeg håper å utvide til flere skiområder. Ikke hele Norge, men de områdene som er mest brukt. Målet er å nå flere og flere. Men til det trenger jeg finansiering og lokalkjente med kompetanse – og etter hvert noen ansatte. I tillegg håper jeg å kunne utvide slik at det blir en tjeneste for turister. Senest i dag fikk jeg en telefon fra en sveitsisk dame som lurte på skredforholdene, sier hun.

Solveigs tre tips til andre ferske gründere:

1. Bruk regnskapsfører. Få noen andre til å gjøre det du ikke er interessert i og god på. Det er verdt det.

2. Stol på egne vurderinger og beslutninger, men vær samtidig åpen for gode råd. Spør om hjelp hvis det er noe du lurer på.

3. Ha et bevisst forhold til hva som til enhver tid er viktig å bruke tid på. I en total prosess er det viktig å tenke på hva som er viktig nå. Du må ha balansegang mellom å ha fremdrift og å fordype deg i detaljer. Du må skjære gjennom og gå videre, men samtidig ha i bakhodet at enkelte detaljer er viktige.

Les om tidligere månedens gründere!