Det var lurt, for nå har hun fulle staller og lange ventelister. Føllskolen er et litt utenom det vanlige aktivitetssenter for hester i Søndre Land i Oppland.

– Satsningsområdet er individuell oppfølging av føll og unghester gjennom å tilpasse ernæring, hvile og fysisk aktivitet i en beskyttet og miljøvennlig omgivelse. Vi tilbyr hesten allsidig oppfølging i form av lek på Norges første agilitybane. Vi benytter også sprangbane, ulendt terreng og ikke minst daglig håndtering. Målet er å gi eieren tilbake en hest som er sterkere rustet til å takle den mentale og fysiske påkjenningen som venter den når utdanning som konkurransehest begynner, sier Isobel.

Fikk skjemahjelp

Stor interesse for hester var kimen til oppstarten av bedriften. Isobel tenkte lenge på ideen før hun tok sjansen og startet Føllskolen. Hun sier selv at hun trengte et spark i baken for å komme i gang, men at skjemaveldet hun møtte fort kunne betydd slutten på bedriften. Men det gjorde det ikke. For hun fikk god hjelp.

– Alle dørene har vært åpne. Det er ikke noe offentlig kontor som har satt en brems på noe. Alle har vært imøtekommende. Vi er mange som har vært med på dette. Jeg måtte ha byggetillatelse og rivingstillatelse. Det var søknader her og der, sier hun og mener at skjemaveldet kan bety slutten for gründerspirer.

– Får du neven full av skjema og ingen hjelp, er det mange som ikke klarer å ta tak i det. Men jeg fikk veldig god hjelp i kommunen. Det var helt fantastisk, sier hun.

Hun fikk støtte fra mange hold under oppstarten.

– Her har jeg fått hjelp av mange offentlige kontorer, Kvinnovasjon, Innovasjon Norge, Næringshagen på Dokka, Søndre Land kommune, samt en imøtekommende Toten Sparebank som turte satse på meg, sier hun.

Isobel er med i Kvinnovasjon, og er veldig fornøyd med det.

– Kvinnovasjon minner deg alltid på at de er der. Det har så mye å bety. Man får lyst til å bli med, og jeg har vært med på de fleste arrangementene, sier hun.

Grundige forberedelser

– Hvordan har du gått frem for å gjøre ideen til suksess?

– Jeg gikk med ideen om en føllskole i hodet i to år. Prøvde ut den ene løsningen etter den andre på både gamle og unge hester. Jeg satt i luftegården i timevis og fulgte med hestene mens de «kommuniserte» med hverandre. Maste til meg forskningsrapporter om føll og unghester. Utdannet meg til hestemassør i Sverige. Gikk på flere kurs om temming av unghest og kommunikasjon med hest i Norge. Forsterket hestemassørutdannelsen med mer utdannelse på hover. Reiste til Irland og høstet erfaringer fra en av verdens beste stutterier, og var i Tyskland ved flere anledninger for å lære mer om håndtering av hingster. Har veterinærer som veiledere. Knyttet kontakter i mange land slik at jeg hele tiden er oppdatert på hest. Da samboeren og jeg bygget hus, sørget jeg for at huset hadde store vinduer overalt så jeg kunne følge med hestene på avstand enten de var i luftegården, i skogen eller på jordet. Brukte mye utenlandsk kunnskap gjennom bøker og DVD-er og plukket med meg det som passet for måten jeg ville lære fra meg på, sier hun.

Hun sørget også for at føllskolen ikke skulle være bedriftens eneste inntektsmulighet.

– Når en bor på bygda så er det viktig å ha flere bein å stå på, i hvert fall i oppstartsfasen, så jeg reiste til England og gikk først saltilpasser-kurs på Writtle College og deretter i salmakerlære hos en «Master Sadler». Dette var prikken over i-en, forteller hun.

Utfordrende budsjettering

Hun har møtt mange utfordringer i det å starte egen bedrift.

– Det har vært mange utfordringer ved å starte egen bedrift, men det er viktig å se på dem som utfordringer og ikke problemer, å dra det positive ut av det og bruke det for hva det er verdt. Jeg vokste fra fire hester til full stall på 14 hester på et blunk. Det å rekke alt som ikke har direkte tilknytning til hest har vært utfordrende. Jeg har fantastisk støtte i samboeren, venner og naboer som synes det er moro at det skjer noe i bygda, så de har vært virkelig gode og støttet meg mange ganger. Min samboer stiller også opp og hjelper til med «kararbeid» de gangene han er hjemme. Han har vært en solid ressurs for meg, sier hun.

En av utfordringene var budsjettering og planlegging av utbygging av staller og agilitybanen.

– Når det kommer til det økonomiske under byggefasen så var det så vanskelig å beregne hvor mye penger jeg ville trenge. Vi gjorde et grundig forarbeid med budsjetter og pristilbud, men likevel gikk jeg på en saftig smell. Ble det gjort én liten endring i en plan, så fikk det i mange tilfeller store økonomiske konsekvenser. «Nødvendige ting» dukket opp ettersom vi bygget. Ting ingen hadde tenkt på, som for eksempel å bygge en liten vei rundt stallen så lastebilen kunne komme ned til luftegården med utstyr. Å sette inn toalett med lukket kum. Plutselig måtte hele rommet isoleres på grunn av vannet. Tusenlappene fløy og jeg ble mer og mer engstelig, sier hun.

En annen utfordring var å fastsette prisene på tilbudet.

– Da bedriften startet opp og prisene på mine tjenester skulle offentliggjøres, så synes jeg det var vanskelig å sette prislappen. I starten gikk jeg ut med rimelige priser for å komme meg inn i markedet. Det var et godt trekk og har gitt meg et godt rykte, men nå har jeg begynt å øke prisen litt for å få inn litt mer penger, sier hun.

God hjelp

Isobel vil gjerne nevne spesiell hjelp som hun har fått underveis.

– Da jeg møtte opp på landbrukskontoret i Søndre Land, ble jeg møtt med åpne armer. Jeg visste ikke om en brøkdel av hva jeg kunne søke på og jeg visste ikke hvordan jeg skulle gå fram for ikke minst å nevne alle skjemaer som følger med i en oppstartsfase. Anette Sand på kontoret brettet opp ermene og med stålkontroll ledet hun meg igjennom et hav av papirer. Så ble jeg anbefalt å få med meg «Skal, skal ikke»-kurset. Jeg kom i kontakt med Edvard Stavseth fra VINN. Han er bare en stor inspirasjonskilde for meg og det var han som gav meg det siste lille motet jeg trengte for å ta steget fullt ut. Det var også han som introduserte meg til Kvinnovasjon, og her ble det også innvilget penger, veiledning og et kontor å være på hvis jeg trengte det. Innovasjon Norge hadde også tro på meg og stilte sterkt økonomisk, sier hun.

– Hva har overrasket deg ved å drive egen bedrift?

– Jeg prøver alltid å unngå arbeidsoverraskelser. For meg så er det er et tegn på at det er noe jeg ikke har tenkt på som jeg kanskje burde ha tenkt på siden temaet dukker opp, sier hun.

– En veldig positiv overraskelse er folks interesse for hva jeg gjør. Det kommer stadig motiverende og gode ord, og folk stikker innom for å slå av en prat og se på hestene.

Fødestue

– Hvor går veien videre?

– Målet mitt er å drive en føllstasjon, eller rettere sagt en fødestue, der jeg tar imot drektige hopper. Hoppa føller hos meg og jeg kan begynne med håndtering av føllet på et så tidlig stadium som mulig. Videre utvikler vi gjerne hoppa og føllet på agilitybanen. Jeg vil også utvikle agilitybanen videre slik at den blir mer avansert, sier hun.

– Veien videre går til å utvikle agility og positiv trening for hester, delvis i samarbeid med England. Målet mitt er å motivere nok hestefolk i Norge til å benytte agility som en positiv treningsmetode og som til slutt blir en ny sportsgren både nasjonalt og internasjonalt. Det er jo noen år til, men med realistiske mål og mye motivasjon og pågangsmot er ingenting umulig, sier Isobel.

Isobels tre råd til dere som lurer på å starte:

1. Vær sparsommelig og planlegg pengebruken

2. Prøv å forutse hva som kommer til å skje framover og legg en plan på hvordan du kommer til å takle utfordringene. (Ha gjerne en plan B i bakhånd). Tvihold på en positiv innstilling når det er på det tøffeste. Du får som oftest rett!

3. Det er helt ok å gjøre feil. Lær av det, la det ligge bak deg og kom deg videre med det som er viktig for å holde liv i bedriften din. Prioriter arbeid som gir deg effektivitet.

Les om tidligere månedens gründere!