Historien om Allergikokken startet for 11 år siden. Da fikk Hilde Brenne Rugås en gutt som hadde matallergi.

– Jeg begynte å tenke allerede da at dette var komplisert. Det var vanskelig å finne ut av ting og det fantes få oppskrifter. Jeg lette etter en nettside med oppskrifter, og tenkte at det må jo være en side hvor du kunne krysse av for det du ikke tåler og finne oppskrifter. Det fant jeg ikke, så jeg tenkte at hvis ingen andre lager denne siden, så gjør jeg det selv. Jeg kjøpte en PC og tok kontakt med et firma som kunne hjelpe meg teknisk med å lage nettsiden. Så startet jeg Allergikokken. Der ligger det 5-600 oppskrifter nå, sier Hilde.

Nettsiden ble begynnelsen på det som skulle bli firmaet Allergikokken.

– Etter hvert tenkte jeg på mat. Matinkubatoren i Stavanger tok kontakt med meg, og spurte hva jeg ville gjort hvis jeg kunne. Jeg ramset opp ideene mine, og de ønsket at jeg skulle bli inkubatorbedrift. Så da ble jeg det, sier hun.

Hun valgte å starte med kaker.

– Noe av det vanskeligste for en allergiker er kaker. Jeg tenkte at jeg skulle lage en kake som alle kunne spise. Målet mitt var at ingen skulle bli satt utenfor, noe de som er allergiske ofte opplever når det skal serveres kaker. Jeg ville lage en kake som man kunne kjøpe og spise. Noen blir kjempesyke av små mengder av det de ikke tåler. Jeg ville at kaken skulle være helt trygg, sier Hilde.

Ettårsjubileum

Hun begynte å eksperimentere med kakebaking. Underveis fikk hun hjelp av konditorer, og noen ganger møtte hun opp i lunsjen på Gastronomisk institutt og fikk dem til å prøvesmake. Det tok to år før Hilde var fornøyd med kaken. Denne måneden har hun ettårsjubileum for Sjokoladekaken Hilde.

Den frosne kaken selges i dagligvareforretninger. Kaken er uten melk, egg, gluten, soya og nøtter.

– Kaken er for alle allergikere, ikke bare de som ikke tåler gluten, laktose, soya eller egg. Den inneholder tyttebær, eple og brunt sukker som gir en god smak. Det er naturlige råvarer, i stedet for melk er det rismelk og i stedet for hvetemel er det rismel. Det er ikke tilsatt noen andre e-stoffer enn de som følger med ingrediensene, sier Hilde.

Kaken selges på stadig flere steder.

– Jeg har fått en landsdekkende avtale med Norgesgruppen, og med Coop i Rogaland og på Østlandet. I tillegg selges kaken gjennom uavhengige grossister. Nå har jeg også sendt kake til testsmaking hos Norgesgruppen i forhold til storhusholdninger. Det kommer mange spørsmål fra de som driver spisesteder og som trenger en kake for allergikere, forteller hun.

Dramatisk

Produksjonen ble startet i et gammelt bakeri på Jørpeland, som hun leide, men etter hvert fant hun ut at det var for lite frysekapasitet i bakeriet. Derfor flyttet hun bedriften til Sand i Ryfylke, hvor hun leier det gamle meieriet.

– Jeg kjøpte inn maskiner og pusset opp. Blant annet måtte jeg ha en ny ovn. Så satte jeg i gang produksjonen, sier hun.

Og nettopp innkjøpet av ny ovn har ført til en av de største utfordringene Hilde har møtt som selvstendig næringsdrivende. Hun står midt oppi saken nå.

– Jeg kjøpte en ny, stor ovn og måtte rive en vegg for å få den inn. Etterpå måtte jeg bygge opp veggen igjen, pluss en vegg til, og det er satt fliser rundt. Nå må ovnen sendes tilbake. Bunnen er skjev, så den lager skjeve kaker. Det betyr flere hundre tusen kroner i tap. Veggen må rives ned, flisene må bort og jeg har mange ødelagte kaker, sier hun.

Det kan bli dramatisk for bedriften.

– Den jobben jeg har gjort, kan bli ødelagt av denne saken her. Hadde du hatt en stor bedrift, så hadde dette gått bra. Det er ikke bare for meg å lage en advokatsak med en stor regning og det er heller ikke bare å betale. Dette er tungt og energitappende. Jeg har ikke tid til sånt, jeg skulle vært ute og solgt kaka. Det er ingen ønskesituasjon for de som har solgt meg ovnen heller, men det er en større bedrift, sier hun.

Hilde har ennå ikke bestemt seg for hva hun skal gjøre med saken, men jobber med den nå. Hun har møtt flere utfordringer etter at hun tok permisjon fra den faste jobben og startet for seg selv.

– Jeg hadde en ide, og så har jeg hatt mange rundt meg som har ment veldig mye. Det har vært mange gode ideer på mine vegne. Det har ført til at jeg flere ganger har vært på villspor. Jeg skulle tilfredsstille andres ideer. Derfor er det viktig å være tydelig med de som er rundt en. Man skal ta imot råd, men jeg skulle nok ha vært flinkere til at dette er ikke interessant for meg. Jeg brenner for min ide, og det er viktig å holde tunga beint i munnen, sier hun.

Forteller historien sin

Hun mener at det store engasjementet hun har for ideen er mye av årsaken til suksessen.

– Dette er en sak som jeg brenner for, og det er superviktig at jeg klarer det. Det er ingenting som kan stoppe meg. Det er dette jeg vil. Jeg må få det til! sier hun.

Andre suksessfaktorer har vært at hun har brukt sin egen historie med den allergiske sønnen bevisst i kontakten med mediene.

– Jeg har hatt en historie som folk har vært interessert i å høre, så jeg har brukt den og budt på meg selv. Det har vært nødvendig og det har ført til at jeg har fått en del presseoppslag, sier hun.

I tillegg har hun vært på matfestivalene med egen stand. På Gladmatfestivalen i fjor vant hun prisen «Årets nyskaper» og da NRK hadde konkurransen «Det norske måltid» i fjor, fikk hun 72 prosent av stemmene i Rogaland.

Investerte selv

Oppstarten av bedriften er finansiert gjennom egne midler. I tillegg så eier matinkubatoren 15 prosent. Hun har også fått midler gjennom Innovasjon Norge, og flyttingen til Sand ble finansiert gjennom NyVekst-programmet.

– Dessuten flyttet jeg til Suldal, som er en distriktskommune. De er kjempefornøyde med at det skapes flere arbeidsplasser, så jeg har fått lån gjennom næringsfondet i kommunen, sier hun.

Inntil videre har hun noen ansatte på timebasis, og er i disse dager i ferd med å ansette en person i fast 40 prosents stilling.

– Vi må vente med å ansette folk til vi ser hvor stor produksjonen blir, sier hun.

Trengte oppmuntring

Hun sier at støtten og veiledningen hun har fått gjennom inkubatoren og Kvinnovasjon har betydd mye.

– Jeg hadde ikke satt i gang med dette prosjektet hadde det ikke vært for inkubatoren. Dit kunne jeg komme med drømmene mine og ideene mine, og de sa at «dette får du til Hilde». Jeg har gjort det meste selv, men har trengt støtte. Man trenger noen som sier at dette får du til, sier hun om veiledningen hun har fått gjennom inkubatoren.

I tillegg har hun vært på flere Kvinnovasjonstreff.

– Det er alfa og omega å ha et nettverk, og jeg har allerede fått noen bekjentskaper på samlingene. Jeg har også søkt om å få bli med i en mentorordning i Kvinnovasjon, sier hun.

– Hva har overrasket deg ved å drive egen bedrift?

– Det er mye arbeid. Veldig mye mer arbeid enn jeg tror folk aner. Heldigvis visste jeg ikke det i forkant, ler hun.

– Hva har den største seieren vært?

– Jeg kunne ha svart at å ha landsdekkende distribusjon har vært den største seieren. Men jeg tror de små historiene har vært en større seier. Når jeg får mailer og meldinger på Facebook fra folk som synes det er fantastisk at de endelig finner en kake. Jeg var på besøk i Asker og besøkte en butikk som skulle ha kaken. Den var ikke i frysedisken, så jeg spurte etter den. De fant ti kaker på lageret og la dem i frysedisken. Det sto en mor og en liten gutt der, og de kjøpte med en gang 6 kaker. De visste at det ikke var så lett å få tak i kaken og ville hamstre. Det føles veldig godt å se det, sier hun.

– Hvor går veien videre?

– Hvis jeg bare skal fortsette å drømme, så hadde det vært kjempefint å sette i gang produksjonen av en lang liste med mat for allergikere. Jeg kunne tenke meg å lage ferdige middager, sauser, knekkebrød. Listen er lang over ting som hadde vært artig å finne i butikken. Og hvis man kunne selge ut av landet, så hadde det vært morsomt. Men jeg tar ett steg av gangen. Ting tar tid! sier Hilde.

Hildes tre råd til deg som lurer på å starte:

1. Du er nødt til å brenne så sterkt for det du skal starte med at ingenting kan stoppe deg. Hvis du er litt halvhjertet, tror jeg du lettere gir opp på dårlige dager.

2. Du må ikke stå alene. Før du starter skal du forsikre deg om at de som er nærmest deg er med. Hvis ikke familien din synes noe særlig om det, vil du slite. Du trenger at de som er nærmest deg heier på deg og er innstilt på at dette tar tid og at du jobber mye.

3. Du må benytte deg av nettverket ditt. Det er viktig å slippe å stå alene. Man må benytte enhver anledning til å innhente kunnskap og å få kontakter. Hvis man har et lite nettverk, må man gjøre alt man kan for å skaffe seg ett, gjennom Kvinnovasjon for eksempel.

Les om tidligere månedens gründere!