
Tre måneders jordomreise og en ødelagt barnevogn i andre enden, var starten på PramPack. Gründeren fikk med seg partnere og har internasjonale ambisjoner for bedriften.
– Klassisk gründerhistorie, sier Anne om idéen og starten på PramPack. Hun hadde et behov som ikke var dekket i markedet, og løsningen ble å lage det selv.
PramPack ble lansert på det norske markedet i juni 2009, og selges nå også i Sverige og Danmark. Finland og Island står for tur rett over nyttår.
– Vi satser internasjonalt og etter Skandinavia står flere land for tur. Vi har ambisjoner om å være en profesjonell aktør som leverer transportbeskyttelse til alt som egentlig ikke skulle vært på reise, men er det likevel, sier Anne.
Hvordan gjøre idé til suksess? Anne har jobbet systematisk med økonomi, produktutvikling, markedsføring, patentbeskyttelser og bygget nettverk.
– Jeg er veldig ydmyk i forhold til alt jeg ikke kan og har for eksempel tatt fag underveis, bedt om gode råd fra alle jeg har truffet på og oppsøkt og prøvd og lært, både av egne og andres erfaringer, forteller hun.
En av suksesskriteriene bak PramPack er gründeren sikker på – hun har tjent mye på å starte sammen med andre.
– Det som virkelig har løftet det fra idéfase til en bedrift, er at jeg har satset på og fått utrolig flinke partnere. Jeg tror ikke på noe tidspunkt at jeg er best i alt, så derfor har vi i teamet en flat struktur og alle har sine ansvarsområder ut fra hva den enkelte liker og er best på, sier Anne.
Motivasjon og trivsel står sentralt i PramPack, og Anne tror det er viktig for gode resultater.
– Følelsen av å bidra og bety noe er superviktig! Vi i teamet er veldig forskjellige både i alder, kjønn og bakgrunn, men har et felles verdigrunnlag og ikke minst en motivasjon og interesse for innovasjon og entreprenørskap. Og viktigst av alt – vi har det kjempegøy!
I Regjeringen kalles finansdepartementet «de gode ideers gravkammer». Økonomisjefen er kjent for å ta livet av gode ideer i etablerte bedrifter, og det er ingen hemmelighet at mange gründere møter sin største utfordring i å få finansiert produktutvikling, oppstart og drift i den første kritiske fasen. Anne Morkemo har lett etter og funnet penger alle steder hun har kunnet. Hun har vunnet gründerpriser, mottatt ulike etablererstipend og økonomisk støtte fra Forskningsrådet, Innovasjon Norge og som inkubatorbedrift i Leiv Erikson Nyskaping i Trondheim. Men Anne vet at gründere også selv må skaffe pengene som skal til.
– Selv har jeg lånt av bank til aksjekapital og til å leve for. Jeg har heller ikke tatt ut lønn på to år og jobbet deltid på natten ved siden av det første året. Så en må knipe inn der en kan på privatøkonomien og ha en familie som også «er med på notene», erfarer Anne.
De to partnerne i PramPack er også flinke til å få til mye med lite penger. Heller ikke de har fått lønn.
– Nå skjønner du sikkert at vi har høy motivasjon og tro på det vi holder på med! Det fine er at når en bor i et så rikt land som Norge, har en det uendelig godt selv om en lever på et minimum, sier Anne, som tror en må ha indre motivasjon utover å tjene penger for å lykkes som gründer.
Det koster å starte bedrift. Det koster å utvikle en idé til produkt og bedrift. Anne møtte med investor- og innovasjonsmiljøer, og opplevde at barnevognbeskyttelse ikke var deres største fokusområde. Disse miljøene består i hovedsak av menn som har teknologisk bakgrunn og interesse, og retter seg mot bedrifter som kunder.
– Derfor er det veldig viktig at det er kvinner i slike posisjoner, fordi kvinner gjerne har andre behov og løsninger enn menn. Jeg møter jo stadig menn i 60 års alderen som ikke kan forstå at det er et behov for PramPack. «Reiser en på fly med så små barn da?», erfarer Anne.
PramPack lot seg ikke stoppe av skeptikerne.
– Dette må en altså ikke bry seg om, men høre ekstra godt på de som tror på deg, fordi det er det alltids! Også må en ikke gi seg!
PramPack fant støttespillere i LEN inkubator i Trondheim. Der fikk de ikke bare økonomisk støtte, men like viktig, rådgivning og noen som trodde på idéen.
– Hos Leif Eiriksson Nyskaping var det to kvinner jeg møtte først. En sivilingeniør som så muligheten for patentering av ideen og en siviløkonom som så det økonomiske potensialet. At begge hadde reist med både barn og barnebarn var jo et ekstra pluss!
Hun legger ikke skjul på at møtet med «de gode hjelperne» har vært viktig.
– Jeg vil vel si at det har betydd alt! Og her er både veiledning og penger viktig. Det at jeg da møtte kvinner som satt i en slik posisjon at de veiledet meg videre og hadde tro på meg, og ikke minst så behovet for produktet, var nok veldig avgjørende, konkluderer Anne.