Mange ganger må man bare hive seg ut i ting! Gripe mulighetene når de er der, sier Anita Hunstad.
I 1999 startet hun Medås gårdsbarnehage på Fauske. 11 år senere har hun bygget to nye bygninger som huser 80 barn og 25 ansatte.
På gården er det hester, en ponni, sauer, katt, ku med kalv, høner og kaniner. Gården er omgitt av jorder, skog og vann. I skogen har barnehagen et militærtelt og en lavvo som base.
– Barna får følge gårdens rytme på nært hold, og får oppleve når sauene kommer tilbake fra fjellet, klipping av sau, toving av ull, kjøring og ridning med hest og ponni, julefeiring i stall og stue, dyrking av poteter, tomat og agurk i drivhus, sier Anita.
Barnehagedagene er lagt opp med fjøsvakter for ungene.
– Alle dyrene skal stelles. Barnehagen har ansvarlig for det. De minste har ikke faste fjøsvakter, men de har ansvaret for kaninene. Når de blir over 3 år får de større ansvar, sier hun.
Historien begynte med at hun og mannen som nyutdannede agronomer kjøpte gården på Fauske for 27 år siden, og begynte med sau. Etter noen år måtte de gi opp saueholdet på grunn av rovdyr. Det var ikke grunnlag for å drive med noe annet, så de måtte tenke utradisjonelt. I årenes løp var mange barnehager på besøk på gården, og Anita jobbet også litt i en barnehage.
– Ideen om gårdsbarnehage slo ned i meg. Det fantes ingen slik i Nordland fylke, men jeg oppdaget at det fantes flere sør for Trondheim. Så jeg søkte Innovasjon Norge om utredningsmidler, og det fikk jeg. Jeg måtte vite om folk ønsket en slik barnehage på Fauske, så jeg gjorde en markedsundersøkelse. I tillegg besøkte jeg tre gårdsbarnehager i Oslo-området for å se på driften. På en av turene tok jeg med regnskapsføreren min, slik at hun kunne stille de riktige økonomiske spørsmålene, sier Anita.
Hun fikk positiv respons på markedsundersøkelsen. Så kom et år med planlegging og ombygging av gårdshuset som var tenkt som barnehage. Flere instanser, som helseråd og arbeidstilsyn, måtte vurdere det gamle huset.
– Vi fikk noen midler fra Innovasjon Norge og også et lån i Innovasjon Norge. Barnehagen var klar til å ta imot unger høsten 1999. Det var såpass seint på året at det ikke var så mange på venteliste, så vi startet opp med seks unger. Men innen jul hadde vi 18 unger, og ballen begynte å rulle. Da hadde vi en hel avdeling, og måtte ansette flere folk, sier Anita.
Selv tok hun ikke ut lønn den første tiden. Det første halve året hadde hun enkeltpersonforetak, men deretter gjorde hun det om til aksjeselskap.
– Da hadde jeg råd til det, sier hun.
Etterspørselen etter barnehageplasser økte, og hun innså etter hvert at det gamle huset var for lite og ville bli for dårlig etter hvert. Hun søkte derfor om tilskudd fra Innovasjon Norge, og bygget et nytt hus. Men da huset sto ferdig, var det så stor etterspørsel etter plasser at hun måtte bruke både det nye huset og det gamle. Barnehagen besto da av tre avdelinger.
– Det var fremdeles mangel på barnehageplasser på Fauske, så kommunen henvendte seg til de private barnehagene og spurte om vi ville øke antallet barnehageplasser. Da ville kommunen gi oss ekstra tilskudd for å gjøre det. Da fant vi ut at det bare var å hive seg på, og satse litt større. Det er lurt å ta mulighetene når de er der. Ikke vente og tenke for mye. Man må mange ganger bare hive seg i ting, mener hun.
– Vi fikk et tilskudd på 600.000 fra kommunen slik at vi kunne fradele ytterligere tre mål tomt fra gården. Deretter bygget vi tre avdelinger til. Nå er vi en stor barnehage med fem avdelinger. Fra høsten er alle avdelingene fulle, sier hun.
Hun sier at det har vært mange utfordringer underveis. Det å skulle være leder er en av dem.
– Det har vært masse utfordringer. Det må man regne med. Ikke alt går på skinner. Men man må ikke bli fortvilet. Noe av det jeg syntes har vært vanskeligst, er å ha personalansvar. Det er mennesker det er snakk om. Å være en tydelig og dyktig leder har vært en utfordring for meg, sier Anita som går på et lederkurs nå.
Hun har også vært med i Innovasjon Norges Fyrtårnprogram.
– Jo større man blir, jo mer ensom blir man. Det er godt å møte andre ledere og få et nettverk, sier hun.
Anita er blitt inspirert av at det har gått så bra.
– Men mange ganger jeg har tenkt at jeg skulle ønske at jeg bare var vanlig ansatt. Det er et stort ansvar. Det er viktig å klare å delegere, å be om tjenester og hjelp. Uten det så hadde jeg aldri klart det. Og jeg synes det har vært – og er – fantastisk gøy å drive, sier hun.
Ektemannen Jostein er fjøsmester og holder gården i drift. Ungene kaller ham «bonden».
– Uten hverandre hadde vi ikke fått det til. Dessuten har vi veldig greie unger som er flinke til å hjelpe til når de er hjemme, sier Anita.
Anitas gründertips:
Grip mulighetene når de er der. Det er lurt å være litt frampå når mulighetene er der. Ikke vente og tenke for mye. Det er viktig å se at det er nå eller aldri. Man må mange ganger bare hive seg i ting.
Ikke vær redd for å spørre. Det er ikke farlig å ringe fylkeskommunen eller kommunen og spørre om det du lurer på. Det å bruke folk er kjempelurt.
Knytt deg nært til en regnskapsfører. Det er lurt å ta med regnskapsføreren tidlig i prosessen. En god dialog med regnskapsfører er viktig.
Les mer om Medås gårdsbarnehage.